Løft for glassfaget

Glass & Låsservice AS tar opp kampen mot sosial dumping og ufaglært arbeidskraft. Ved å investere flere hundre tusen kroner i fagbrev til de ansatte skal kampen vinnes og arbeidsplasser sikres.

Kasum Arsanukajev og Kjetil Mosdal tar et håndfast grep om vinduet som skal opp i andre etasje på en adresse i Etnegata i Haugesund.

Desemberbrisen denne formiddagen er iskald, men det skremmer dem ikke fra å gå på et av dagens første oppdrag.
De to jobber for Glass og Låseservice Haugesund AS, en bedrift som har bestemt seg for at det eneste som lønner seg er å ha flinke fagfolk i teamet.

De er to av fem ansatte som i disse dager tar fatt på løpet for å få fagbrev. Bedriften investerer et par hundre tusen kroner på det faglige løftet.

Bedriften bruker mer enn 100.000 kroner på å melde opp fem ansatte til fagbrevutdanning. I tillegg kommer reise og opphold på to samlinger ved Glassfagsenteret på Kongsberg, det eneste utdanningsstedet i Norge innen glassfaget.

– Det blir noen hundre tusen kroner til sammen, forteller daglig leder og glassmester Karl Arne Hagen.

Han tar imot på møterommet i andre etasje i det iøynefallende gule gamle trehuset vis-à-vis Haugesund stadion i Karmsundgata, og tar en slurk av nytrukket kaffe.

Han er både glassmester og låsesmedmester. Han leder i dag en av de største bedriftene i sin sjanger i Haugesund.
Men ansiktet er vel så godt kjent for folket i Odda, der han drev glassmesterforretning i om lag 20 år før han ved årtusenskiftet kom til Haugesund og overtok driften til Einar J. Toft, eller Glasstoft som butikken het den gangen.

– Konkurrerer med useriøse

Hagen sier kompetanseløftet er deres viktigste våpen i et stadig tøffere konkurranseklima.

– Som de fleste håndverkere og andre bedrifter innenfor bygningsbransjen opplever også vi sterk konkurranse fra useriøse bedrifter. Omtale av sosial dumping, elendig fagarbeid og nærmest kriminelle nettverk florerer i media. Mange av disse firmaene mangler fagkompetanse eller direkte bløffer på seg mesterbrev og annen formell kompetanse. Kjøpere er ofte ikke klar over at de som de velger å kjøpe tjenester av ikke innehar formell kompetanse, påpeker daglig leder og glassmester Karl Arne Hagen.

Han forteller at Glass og Låseservice AS, en bedrift som i 2012 fusjonerte med den tradisjonsrike Glassmester Aspaas AS i Haugesund, har som mål at 90 prosent av de 14 ansatte skal ha fagbrev.

– Utdanningen mine ansatte tar gjennomføres med hjelp fra blant annet statlige midler gjennom den tidligere regjeringens kompetanseløft.

Men i samme åndedrag kommer han med et lite spark til det offentlige systemet.

– Det virker ikke som om satsingen er tilstrekkelig forankret i andre offentlige nivå, når vi ser kommuner også på Haugalandet som skriver rammeavtaler med bedrifter som ikke kan dokumentere at de innehar formell kompetanse.

– Den høyre handa gjør ikke alltid som den venstre sier, konkluderer han.

– Risikerer byggefeil

Konsekvensen av bruk av ufaglært arbeidskraft kan bli den samme for både det offentlige og private kunder som tar risikoen med å la ufaglært arbeidskraft ta seg av investeringer til flere hundre tusen kroner.

– At de i ettertid må bruke enda større summer på å reparere byggefeil, sier Hagen.

– Hva risikerer kunden?

– Du risikerer for eksempel at du får feil produkt på feil sted, og kanskje ikke godkjente produkter. I dag brukes blant annet glass i rekkverk, og det kan være kritisk for personer som går på rekkverket om du har glass som ikke er konstruert for å unngå skader på mennesker, sier Hagen.

Det er også forskjell på hvor mye varme vinduer slipper ut. Også her finnes det krav om isolasjonsverdi på nye boliger.

– Derfor er det viktig at den som leverer produktet vet hvilket produkt kunden trenger, sier han.

Fra Tsjetsjenia

Kasum Arsanukajev (27) kommer fra en håndverkerfamilie i Tsjetsjenia, og kom til Norge som politisk flyktning i 2007.
Han har jobbet i bedriften i mer enn fire år og har funnet en klar motivasjon for arbeidet han nå legger ned for å sikre seg fagbrev som glassarbeidet.

– Jeg ønsker å kunne gi kunden et godt svar når de spør om ting som har med glassfaget å gjøre, sier Arsanukajev om hvorfor han har meldt seg til å ta utdanningsløpet som til slutt belønnes med fagbrev i glassfaget.

Han kom inn i virksomheten gjennom Glassmester Aspaas AS, som var i gang med et arbeidstreningsprogram med ansettelse i en norsk bedrift som målsetting.

Dette ble sporen til at bedriften iverksatte et utdanningsløp hvor de også tilbød flere ansatte. I utgangspunktet deltok de i et program initiert av Nav, men etter hvert fant bedriften seg bedre tjent med å tilby ham fast jobb og videreføre et fagutdanningsprogram som samtidig ble tilbudt flere ansatte.

Når 20 millioner i år

Finn Sæther, femte generasjon glassmester i Aspaas-slekten, leder det interne arbeidet.

Meny